Da jeg sprang, eller snarere fløy, vekk, så langt vekk jeg kunne, fra det som hadde utrusta meg med skjoldet, alt det ytre som utgjorde en stor del av meg – det legger jeg ikke skjul på – var det murveggene jeg skilte lag med.
Jeg var 16 år, og flykta hjemmefra!
Fluktplanen var lagt et år i forveien. Til å begynne med hadde den ikke hatt så mye å si. Det var nok å vite at jeg skulle dra. Det gjaldt å trå forsiktig, ta ett skritt om gangen til jeg skred til verket, og var det noe jeg kunne, var det å trå forsiktig. Under føttene mine var det ei glatt sky som kunne ta meg hvor som helst og langt av sted når tida var inne. Spørsmål som hvor og hvordan jeg burde flykte, gnagde som mark i hodet mitt. Mange dager gikk med til å gruble over hvilken vei jeg burde velge, hvem som burde få vite hva, og om det var tryggest å reise med buss eller fly.
Etter flere søvnløse netter, tenksomme dager og timer bestemte jeg meg. Å reise med buss kunne by på problemer, derfor skulle jeg kjøpe meg en flybillett.
Foto: Fotograf_Navn
Da jeg sprang, eller snarere fløy, vekk, så langt vekk jeg kunne, fra det som hadde utrusta meg med skjoldet, alt det ytre som utgjorde en stor del av meg – det legger jeg ikke skjul på – var det murveggene jeg skilte lag med.
Jeg var 16 år, og flykta hjemmefra!
Fluktplanen var lagt et år i forveien. Til å begynne med hadde den ikke hatt så mye å si. Det var nok å vite at jeg skulle dra. Det gjaldt å trå forsiktig, ta ett skritt om gangen til jeg skred til verket, og var det noe jeg kunne, var det å trå forsiktig. Under føttene mine var det ei glatt sky som kunne ta meg hvor som helst og langt av sted når tida var inne. Spørsmål som hvor og hvordan jeg burde flykte, gnagde som mark i hodet mitt. Mange dager gikk med til å gruble over hvilken vei jeg burde velge, hvem som burde få vite hva, og om det var tryggest å reise med buss eller fly.
Etter flere søvnløse netter, tenksomme dager og timer bestemte jeg meg. Å reise med buss kunne by på problemer, derfor skulle jeg kjøpe meg en flybillett.